Reingjeter
|
Å få oppleve reingjeting med (lapp)hund på nært hold er ikke alle forunt. Anne-Kari, Várri og undertegnede har
vært så heldige å få være med to reingjere opp i fjellet for å se hvordan mennesker og hunder arbeider under gjetingen.
Lørdag 28. januar kjørte vi oppover til Sognefjell via Lom, og i 19-tiden hadde vi kjørt så langt
som det var mulig å komme mot Sognefjell. Ved veibommen måtte vi pakke ut alt kamerautstyret,
soveposer og sekker med varme klær ut av bilen. Transporten videre gikk med snøscooter fram
til hytta der gjeterne overnatter mellom øktene i fjellene. Undertegnede fikk utlevert egen
snøscooter! Utetemperaturen steg betraktlig hele veien fra Oslo til Lom. Vi hadde minus 7 grader
da vi startet, og da vi passerte Lom viste graderstokken 3 plussgrader!
|
|
 |
Vel fremme på hytta fikk vi servert et godt og varmt måltid bestående av masse gode grønnsaker og reinkjøtt. Deilig mat
etter en lang kjøretur. Lørdagskvelden gikk med til å bli bedre kjent oss i mellom, og det ble servert mange artige historier
om reingjeting. Vi fikk også en god innføring i hva som ventet oss dagen etter oppe i fjellet.
Søndag morgen rant med forholdsvis grått vær, litt vind og litt snø i luften. Temperaturen viste rundt 0 grader. Etter frokost
og smøring av niste lastet vi opp utstyret på snøscooteren. Undertegnede må jo innrømme at det er forholdsvis lenge siden han
hadde kjørt snøscooter så det var med en viss sitrende forventning jeg klargjorde for turen. Anne-Kari og Várri skulle sitte på
bakpå. Várri fikk på seg sele, slik at det var mulig for Anne-Kari å få et godt grep på ham, slik at hun kunne greie å holde på
ham under fart. Dette var en helt ny og merkelig opplevelse for Várri. Det ble en del prøving og feiling før vi til slutt
greide å få ham til å sitte rolig mens vi kjørte.
|
Apropos kjøring, jeg trodde i utgangspunktet vi skulle ut på en rolig tur på vidda, men nei... Her gikk det rett opp på
nærmeste fjell. "Gi full gass, ropte Geir Egil," og så kjørte han opp nærmeste fjellside. "Ok, her er det bare å henge på,"
tenkte jeg, og ga gass. Vi kom da opp til slutt etter noen ufrivillige stopp. Vel oppe kunne gjeterne fortelle at det
tidligere gikk en skiløype der vi hadde kjørt opp, men at den ble stengt for et par år siden etter at to dansker hadde
omkommet i et snøras. Jammen godt at de ikke fortalte dette før vi startet!
Men til slutt kom vi da inn til stedet der reinsdyrene gikk. Flokken hadde delt seg i to grupper. Gjeterne dro avgårde for å
hente den ene flokken mens Anne-Kari, Várri og undertegnede fikk i oppdrag å passe på den andre flokken. Så der sto vi da,
midt inne på Sognefjell, i 1400 meters høyde, blant 2300 rein. Det var en ubeskrivelig flott opplevelse med rein rundt oss på
alle kanter. Várri snuste, var kjempenysgjerrig på hva dette var for slags dyr, og var i sitt ess. Det virket som om han lærte
utrolig fort ved å se på de andre gjeterhundene. Til slutt fikk han også lov til å prøve hvordan det er å være reingjeter!
Jeg fikk en del fine filmklipp denne dagen, og litt av dette vil jeg dele med dere her. Planen videre er at jeg skal reise
tilbake igjen i slutten av mars for å filme mere. Jeg luftet muligheten for å kunne følge gjeterlaget noen flere ganger i år,-
bl.a. til våren (kalving), til sommeren og til høsten, - vi får se hva vi kan få til! Jeg synes at det kunne være veldig flott
å få dokumentere reingjeting gjennom de forskjellig årstidene.
Per Johan Næsje, Kameramannen
|
|
