Uke 46, 2006: Ukens sjarmør - Fjelldronningens Arwen

Eva Nilsen har sendt oss bilder og forteller:

Hei!

Som en del andre har gjort, falt også vi for en av lapphundrasene, den Finske! Etter litt om og men, så blei det ledig tispevalp hos en oppdretter som vi hadde hatt litt kontakt med. Etter hvert fikk vi bilde av vår valp, og hun fikk navnet "Arwen". Den NYDELIGSTE valpen i hele verden, selvfølgelig! Ingen av oss hadde hatt lapphund før, så spente var vi begge...vi hadde bare lest og sett bilder av den nydelige rasen, så "spent" er bare en liten beskrivelse av følelsene vi satt med da vi kjørte fra Trøndelag i slutten av juli helt ned til Sissel og Per på Gjerstad for å hente hjem Arwen!

Denne turen er like friskt i minne som om det skulle ha vært i går...

Nå har hun vokst og blitt mye større! Nå er hun godt over 5 måneder gammel og ei aktiv dame! Vi trener lydighet, og er en-to ganger i uken og trener sammen med andre hunder. Skogsturer har det blitt mye av, - hun elsker å være ute! Den første snøen har hun også opplevd, og jeg tror ikke vi har sett så mye glede lyse ut av øynene på henne som da hun oppdaget at DETTE var morsomt! Den første dagen var det nesten helt umulig å få henne inn i hus, det var KUN snø det handlet om!

Sitt første valpshow har hun vært på, og hun var kjempeflink i ringen! Nå står nummer to for tur...

Vi har også trent litt spor, - dette liker hun også! Vi venter nå bare på klarsignal fra Norske Redningshunder, så skal vi begynne å trene sammen med dem også.

Nå har vi tre hunder i hus (to papilloner i tillegg)... At disse beriker våre liv er det ingen tvil om! Vi gleder oss til å fortsette aktivitetene med Arwen! Og i fremtiden å møte andre lapphunder m/eiere på konkurranser og utstillinger, og sikkert i andre sammenhenger også...

Hilsen Arwen, Eva og Steinar, Ayla og Kaisa (papillonene)

OBS! Flere bilder av Arwen kan sees på billedgalleriet!

Uke 39, 2006: Ukens andre sjarmør - Gottorps Malikka

Kristina Grundt har skrevet til oss:

Hei, vi har fått oss finsk lapphund og det er bare en riktig fin hund. Var i København og hentet den, og nå går vi daglig i fjellet og koser oss. Plutselig er det mye koseligere hjemme, inne og ute, selv om møblene og mye mer blir spist og flyttet på hver dag. Vi har jo naturen utenfor døren så det er lett å gå passelige små valpeturer. Hun heter Gottorps Malikka og er blitt familiens midtpunkt. Hun er nå 3 måneder gammel. Vi er blitt medlem i den lokale hundeklubben, men her er ingen finsk lapphund eller annen lapphund. Så det kunne være gøy å vite hvor den nærmeste lapphunden bor. Vi bor i Hammerfest. Sender med et bilde og venter på svar fra dere.

Nå kan vi ønske Malikka og Kristina velkommen i Norsk Lapphundklubb. Etter et raskt svar fra kasserer Per, har vi fått et nytt medlem i klubben. VELKOMMEN!

Uke 39, 2006: Ukens sjarmør - Fjällfarmens Loulas (Sami)

Jan Slettum har sendt oss dette bildet, og skriver:

Bildet er tatt på Elgstua i Elverum på vei hjem fra ferie i Trondheim i sommer, hvor vi samtidig var på utstillingen til Norsk Lapphundklubb (BIS 1) og NKK utstillingen (BIR).

Lapphunder kan også brukes til elgjakt!

Uke 31, 2006: Ukens sjarmør - Herding Instinct's Bamsestor (Mirre)

Torunn Smuk forteller om Mirre: Herding Instinct's Bamsestor (Mirre) e min første lapphund, fordi om vi alltid har hatt lapphunder. Mirre e' 2 år og 4 måneder.

Han e' en livsglad og livlig hund, som synes at å gå tur, trene lydighet, og se på fisking e' noe av det morsomste i verden. Han kan sitte oppslukt og følge med på fiske i mange timer... og gjerne svømme fisken i møte... ja også å bli klødd på magen... hvis du kommer på besøk så vil han straks prøve å hoppe opp på fanget ditt for å kose..

Han har UA hofter og armboger. Men dessvere e' han affektert med PRA, og æ håper flere i Norge også tester hundan sine for det.

Det e' viktig!

Uke 30, 2006: Ukens sjarmør - Fairdogs Misa Mi Niria

Lucy Marie Lindstad har sendt oss dette bildet, og forteller om hunden sin:

3. september er Niria 1 1/2 år og er selvfølgelig vakrest og søtest i verden!
Hun sjarmerer de fleste med sitt feminine uttrykk.

Hun er snill som dagen er lang, liker å bli kost med, er flink til å jobbe, lydig,
og blir ellevill av glede når hun får møte sin beste venn,
"Balto".

Mvh
Lucy Marie Lindstad, 11 1/2 år
og eier av Niria

Uke 23, 2006: Ukens sjarmør - Lapprufsets Azzie (Kaisa)

Kaisa forteller, med påholdent tastetrykk av matmor Trude Arnesen:

Da synes jeg det var på tide med en liten oppdatering. Nå har jeg akkurat tippet 14 mnd. Og mor og far er hemningsløst betatt av meg. Selv om jeg har tygd sund ”litt av hvert”, deriblant gulvbelegget, mobiltelefoner, øretelefoner, julenisser (er en stor favoritt), tepper og lekedyr, ja så er de like lykkelige som hundeeiere.

Siden sist har jeg fått prøve meg i utstillingsringen, både på NKK-utstilling i Harstad og her på Raillhundutstillinga på Mo. Og det gikk kjempebra synes matmor. Det ble både storcert og bittelite cert, best i rase og masse andre fine sløyfer (skal tro hvordan de smaker?). Mor er den som trener mest med meg, hun er ikke særlig klar i språket må en firbeint dame få lov til å synes, smått så skratter hun og andre ganger så skal hun være streng og tydelig, uten de helt store resultatene, men det skal sies at både jeg og mor har det forskrekkelig morsomt.

Ellers så har vi funnet mange hundevenner nede på Rana trekk- og brukshundklubb, vi klarte å bli kjent med dem alle sammen, og vi forsøker å ta kontakt med nye potensielle medlemmer. For en hundeklubb består av medlemmene og er best når mange bruker klubben aktivt. Her trener vi agility, det er ikke godt å skjønne hva mor vil jeg skal gjøre, men smått så dukker hun opp med godbitskåla, og da sier det seg selv at noe rett må man ha gjort. Vi har trent hele vinteren, og vi har forsøkt å konkurrere i apellcup, men da vi kom til tunnelen så ble det nok for meg, der kan mor se; når hun ikke har trent nok på de enkelte hindre, så vifter dommeren med armene og blåser i fløyta. Det er ikke alltid like enkelt å være hund, og skjønne hva min tobeinte medsammensvorne egentlig vil. Men mor sier at vi kan forsøke en annen gang, og en annen gang ….

Vi har et helt liv å ta av.

Jeg har en særdeles god venninne på klubben, hun er også lapphundtispe, og vi kan dele alt, til og med skyggen under den samme stolen, det er da mor sier; ”det er så viktig med sosialisering, det ser vi nå”. Heidi som kommer fra Polarlappens kennel her i Mo i Rana, er neste helt likens som meg, mor synes det er en snål følelse å se to neste identiske neser tigge godbiter i fanget hennes. Men jeg og Heidi vet nok at det er det som skal til får å få godbithendene til å bli spandable! Heidi er så flink, hun har begynt å gå spor, det sier min mor at vi er nødt til å vente med, hun påstår at tiden ikke strekker til, jeg synes vi har masse tid å ta av, hele dagen brukes jo til ingenting! Så kanskje blir det sporkurs på oss også.

Forrige uke var vi på besøk hos Veterinæren, hun ga meg sprøyte, og den var rar! Plutselig ble føttene som gele under meg, og til slutt sovnet jeg. Men når jeg våknet så var både mor og far der. Det var da enda godt. De sier at det ble tatt røntgen av hoftene mine, det er så viktig at de er uten HD sier mor, men jeg skjønner ikke så mye av det der, jeg står på alle fire uansett. Men mor hun sjekker dogweb til stadighet…

Til sist vil jeg ønske alle lapphundvenner en trivelig utstillingssesong, med mange fine sløyfer og kritikker. Og håper at det blir flere som får øynene opp får den vidunderlige rasen vi er. Her gjelder det å vise seg frem fra sin aller beste side, og på lapphundene er det egentlig alle sider….

Med en fin boff boff fra Kaisa Liten

Uke 22, 2006: Ukens sjarmør - Sofie

Ketil Hofslett skrev til oss den 14. mai. Vi ønsker Sofie og hennes eiere velkommen til Norsk Lapphundklubb!

Hei!

Dette er Sofie. Hun er 1 og 1/2 år og ble medlem av Lapphundklubben for et par dager siden. Hun er veldig stolt og ber meg hilse så mye til andre artsfrender. Sofie er et sabla kvinnfolk, elskelig, glad, leken og alltid klar for en tur på fjellet. Hun er en sterk og sunn personlighet som kommuniserer godt med hele familien.

Uke 21, 2006: Ukens sjarmør - Liza

Kai Jensen og Liza skriver (med påholden pote):

Høsten 2005 mistet vi vår kjære Putte, en herlig Beagle som ble 15 år.

Vi forsto raskt at vi bare måtte ha en ny hund og vi startet med og lete etter den perfekte rasen som kunne dekke alle våre behov (Noe som kanskje ikke skulle bli så lett). Vi ville ha en robust og rolig hund som kunne kløve, trekke pulk og ligge ute vinterstid. Den skulle også være kjærlig, kunne holde seg på eiendommen og være lærevillig. Den skulle heller ikke være for stor ei heller for vill. Malamut ble for stor, Husky for stor og vill.

Så leste vi rasebeskrivelsen til Lapsk Vallhund, det var nesten for godt til og være sant for her stemte jo alt! Det måtte bli en Lapsk Vallhund. Etter litt vurderinger fant vi det rette kullet i Finland, og etter litt venting var lille Liza vel hjemme hos oss på Åneby i Nittedal.

Hun har vist seg og være et eneste stort sjarmtroll som elsker andre mennesker, hunder og hva det måtte være. Hun rokker og logrer med hele kroppen og bare er til og spise opp. Nå er Liza blitt en stor jente på syv måneder og hun har virkelig bevist at vi har gjort et riktig valg av hund. Hun fikk de beste skussmål på valpeutstillingen i Kongsberg og har nå tatt bronsemerket i lydighet, ikke rart mor og far er stolte av meg. Hjemme har jeg en stor have jeg kan løpe løs i og en nabohund på andre siden av gjerdet som jeg leker med. Jeg trives best ute og pappa har laget et kikkehull i rekkverket på verandaen slik at jeg kan se på alt det spennende som skjer ute på veien. Jeg er mye ute i hagen sammen med mamma hvor jeg elsker å grave opp tulipaner, jeg vet ikke hvorfor, men mamma synes ikke det er noe morsomt. En dag hadde mamma og pappa lånt en busemann som skremte meg da jeg prøvde og tråkke utenfor tomta, siden da har jeg ikke tørt og gå utenfor tomtegrensa uten å få lov.

Det beste jeg vet er å løpe løs i skogen, da går det over stokk og stein så mosen fyker i mellom granleggene. Pappa har lært meg og komme når han plystrer og da får jeg masse ros når jeg kommer. Jeg elsker å bjeffe, men det får jeg ikke lov til, så jeg prøver så godt jeg kan å la være. Men kommer det en kattepus ruslende klarer jeg ikke å holde kjeft, og da får jeg litt skjenn. Pappa har bestilt kløv til meg slik at jeg skal venne meg til den. Men jeg må vente noen måneder før jeg kan ha noe i den.



Mamma sier hun skal trene meg i noe som heter agility men jeg er vist litt for ung til det også. 14. mai ble jeg syv måneder.

Uke 19, 2006: Ukens sjarmør - Simo (nå 8 måneder)

Hei, alle lapphunder og lapphund- elskere! Her er jeg igjen, Plymspireas Simo.

Ja, nå er det vår og snart sommer. Det er bare toppen, for nå er jeg blitt 8 mnd og er en lystig og lære villig hund. Min matmor er så stolt og fornøyd med meg, noe som gjør at det vanker godbiter i ”ny og ne”.

Siden jeg er blitt så stor og ”staut” får jeg være mer sammen med familiens andre hund. Det er en Dobermann på 2,5 år som jeg nesten tar rotta på pga at jeg er så smart. Han og jeg leker med pinner og tau som vi drar mellom oss, og får ikke jeg pinnen, så dukker jeg og løper mellom bena hans, så han blir så forfjamset at han slipper den. Jeg er også kjappere en han, for han har så store å tunge ben og en kropp som ikke er så smidig som min. Når det gjelder å ta noen unoter som å bjeffe på syklister og katter så har jeg lært det av han. Selv om han ikke er så smart som meg, så er han faktisk en god læremester og et forbilde når det gjelder å gjøre ting på kommando, men jeg har fortsatt en del å lære. Mor sier at det blir etter hvert, og at jeg er ung ennå. Men jeg kan det elementære, så det er bare å være konsekvent, noe jeg til tider ikke er. Ellers er jeg mye i skogen og får snuse på dyrespor, her vi bor er det en fin natur og mange steder å få utfordre seg på.

I sommer har vi tenkt å delta på noen utstillinger. Det er utstillinger som er i nærheten av der vi bor, Oppdal, Trondheim (på lapphund utstillinga den 1. juli), og så blir det vel kanskje Biri og Hamar. Det er resultat fra de to første utstillingene som avgjør hvor mange jeg skal delta i. Jeg er ikke så tilfreds med at de vil se på tennene mine så jeg prøver å vri meg unna, de har ikke gitt opp håpe om at jeg skal gi meg. Jeg tror de har store forhåninger om at jeg skal få gode resultater, men selv om jeg ikke er noen ”praktkar” i andres øyne vet jeg at de elsker meg over alt (sammen med dobermannen).

Ellers kan jeg nevne at jeg har begynt å trene agility på hobbybasis, noe som jeg synes er veldig morsomt og utfordrende. Jeg er på miljøtrening hver tirsdag, da treffer jeg 8 andre raser som trener sammen med meg. Som dere skjønner har jeg en stor vennekrets, noe jeg må ha på grunn av mitt sosiale vesen. Jeg elsker å ha andre i rundt meg nesten hele tiden, det er bare når jeg er veldig sliten at jeg foretrekker å være alene.

Ønsker alle lapphunder og lapphundeiere en god sommer, kanskje er vi så heldige å møtes på en utstilling i nær framtid.

Hilsen Simo

Ført i pennen av matmor Lisbet

Uke 18, 2006: NUCH Mu-Doaivu

Årets hanne 2005
HD: A, Øyne: Fri
Godkjent ettersøkshund for skadet vilt

Vi kjøpte Doaivu fra Haparanda i Sverige etter S FINUCH Istappens Snøflinga og SUCH Noranlidens Haivo. Han er født 11.03.2004 i et kull på 3 hanner og 2 tisper. Oppdretteren hans heter Ida Svanberg. Hans navn er Mu-Doaivu, som er samisk og betyr mitt håp... Vi bruker ikke den samiske uttalen, men kaller han for ”Daivo”.
Det er spennende å få inn litt nytt blod her i Norge. Vi håper han kan brukes i avl etter hvert.

Doaivu er en kvikk og våken gutt. Han er på pletten der ting skjer. Han vil forvisse seg om at han ikke går glipp av noe, spesielt MAT... Han er svært stødig mentalt. Han er grei å ha med overalt; i bil, på turer, på treninger osv. Bare han får være med, så er han fornøyd.

I november -04 deltok han og ”far” på valpekurs. Doaivu imponerte både Roger og instruktøren fordi han er så utrolig oppmerksom og lettlært. Roger fikk faktisk lyst til å begynne å trene lydighet med ham.

Doaivu er en vennlig sjel som deler ut sine slafser villig vekk. Han elsker oppmerksomhet og er hellig overbevist om at hele verden kun er til for ham... Han har utviklet seg svært bra eksteriørmessig; begynner å få fin pels og litt mer kjøtt på kroppen. Han har et våkent og fint uttrykk. Han har også fantastisk fine bevegelser.

Doaivu har hatt en kanonstart i utstillingsringen. Han sjokkerte oss alle da han klarte å bli 2 beste hanne med cert på Norsk Lapphund Klubbs utstilling på Kongsberg (2005) i en konkurranse med 11 praktfulle hanner. ( Doaivu var da 1 år og 1 dag.) Siden da har han fått 2 små cert til i Norge og 2 cert i Sverige. Som junior og som unghund har han fått 3 små cert i Norge og 2 cert i Sverige. Han har kjempet i teten på nesten alle utstillingene han har deltatt på og ble utrolig nok BIS på Norsk Lapphund Klubbs utstilling på Øysand, Trondheim. Ca 30 flotte lapphunder deltok. Doaivu elsker å delta på utstillinger, han elsker å vise seg fram, så det er utrolig moro å vise ham i ringen. 22. april 2006 ble Doaivu NUCH på NKK utstillingen i Harstad. :0)

Vi startet å trene blodspor med Doaivu i august -05. Han viste stor arbeidsvilje og sikkerhet. Min onkel, som har jaktet elg i ca 30 år (med gråhund) gikk opp til både blodsportest og fersksportest med ham i september -05. Han fikk strålende kritikk for sine søk. Han var med onkel på elgjakta i høst og fikk enda mer skryt. Onkel sa at han aldri har gått med en så god hund før. Det er jo kjempemoro for rasen??!

Doaivu er frisk og fin både i hofter og øyne. Han har hittil ikke vært en dag syk... Han har også et herlig gemytt; kvikk og våken, arbeidsvillig og utrolig snill og vennlig. Han elsker alle både folk og dyr.

Er det rart at vi er stolte av vår ”lille gutt” ?? Man kan vel trygt si at han har levd opp til navnet sitt...”Mitt Håp...”

Uke 18, 2006: NUCH FINUCH Sabmebæna Skaidi

Årets tispe 2004 og 2005
HD: C, Øyne: Fri (øyenlyst 2004 og 2005)
Født 08.04.02 etter NUCH Sabmebæna Sami og NUCH Arbbola`s Irco

Skaidi er en fantastisk hund som har gitt oss mye glede. Hun har et rolig og vinnende vesen. Hun er svært forsiktig i omgang med barn og selv folk som er redde for hunder faller for Skaidi. Inne i huset slapper hun helt av, man merker henne knapt, men utendørs er det full fart i henne. Hun er veldig stødig og trygg, og lar seg ikke stresse opp av noe. Hun liker å være med der det skjer, og er derfor ikke noe problem å ha med seg rundt omkring på utstillinger o.l.

Hun har hatt en kanonstart i utstillingsringen, og ble Norsk Utstillings Champion i en alder av 2 år og 9 dager. Skaidi liker å delta på utstillinger og oppfører seg helt eksemplarisk når vi er i ringen. Hun er rolig og avbalansert og lager ikke en lyd uansett hvor mye bråk det er rundt oss. Men, hun blir fort lei, så hvis vi skal seint inn i ringen, så orker hun ikke å vise seg, da bare daffer hun rundt i ringen.

Skaidi ble Finsk Utstillings Champion 7.august 2004. Dommer Ritva Raita kunne ikke få fullrost henne nok. Hun sa; ”Sånn skal en svensk lapphund se ut!!” Kjempemoro!!

Skaidi blir beskrevet slik av dommerne: Utmerket type. Tiltalende helhet, søt og feminin. Bra uttrykk. Meget godt formet hode, velplasserte ører. God hals og overlinje. Velkroppet, godt bryst, god beinstamme, korrekt vinklet. Meget gode ben og poter. God pels og farge. Velansatt hale. Gode sunne bevegelser. Viser seg meget bra. Trivelig temperament.

Hvis dommerne trekker ned på noe er det; at hun har litt lyse øyne og tåer litt inn under bevegelse sett forfra.

Skaidi liker å jobbe, så vi trener både blodspor, lydighet og litt agility. Hun er en hund det er moro å jobbe med, for hun er lett å motivere, oppmerksom og samtidig avbalansert. Skaidis favoritt er nok sporsøk. Hun er rolig og grundig i sine søk, og blir ikke frustrert om hun mister sporet. Da ringer hun fint tilbake til hun finner sporet. Hun jobber selvstendig og fint. Hun blir kjempestolt når hun finner elgskskanken i sporslutt. Det er stor stas å få bære den tilbake til bilen..

Skaidi klarte å bestå blodsporprøven 31.august 2004. Skaidi bestod fersksporprøven 12. september (2004), så nå er hun godkjent ettersøkshund for skadet vilt. Hun imponerte dommerne med sine fine søk. Hun jobber svært selvstendig og rolig og gir ikke fra seg en lyd i skogen.

Skaidi fikk sitt første valpekull 7. september 2005. Hun hadde en svært lett fødsel (heldigvis..) og fikk 7 fine valper. Dessverre døde den største valpen samme kveld, men de andre 6 vokste fint. Skaidi var en fantastisk tålmodig og flink mamma som preget sine valper bra.

Skaidi er som lapphunder flest en allsidig hund som du kan bruke til det du måtte ønske. Hun liker å jobbe og liker å være med der ting skjer. Hun er kvikk, nysgjerrig, tillitsfull, snill, vakker og intelligent. Hva mer kan man ønske seg???


En stolt lappis etter et vellykket søk.

Uke 12, 2006: Ukens sjarmør - Fairdogs Ofelia

Per og Sissel Bjerkseth skriver (med påholden pote av Ofelia):

Hei, jeg heter "Fairdogs Ofelia" og kom fra Arvika til Gjerstad i september 2005. Allerede dagen etter jeg kom dit begynte jeg på valpekurs i Kragerø Hundeklubb ( tidlig krøkes den som.....). Mor sier at dèt var det beste hun hadde gjort noen gang i forhold til det å få en ny valp i huset. Jeg lærte veldig fort, og stortrives sammen med andre hunder på treningene.

I tillegg til far & mor bor jeg også sammen med tre andre finske lapphunder. Vi er mye ute i hundegården; der kan vi leke og herje som vi vil. Vi går turer hver dag; det er mest moro om høsten når vi kan løpe løse i skog og hei.

Egentlig er jeg en litt forsiktig og beskjeden jente; far og mor mener at jeg nesten er altfor høflig overfor de andre hundene hjemme hos oss. Tja? Men, jeg er den aller beste vakthunden sier far og mor; jeg passer godt på både huset og bilen og sier klart fra hvis jeg syns det er nødvendig.

Ellers så er jeg som finske lapphunder flest: Jeg simpelt hen elsker å sitte på fanget til mor; ekstra koselig er dette hvis det er et dyreprogram på TV!

Jeg var på min første utstilling på Kongsberg lørdag 11. mars. Jeg koste meg skikkelig i vårsolen; - dèt ser dere sikkert av bildet. Jeg fikk premier og greier, og de jeg "bor hos" er kjempestolte av meg. Jeg gleder meg til neste utstilling og til å treffe alle dere andre igjen.

Hilsen Ofelia

Uke 6, 2006: Ukens sjarmør - Simo

Lisbet Mulvik skriver (med påholden pote av Simo):

Hei, jeg heter Simo, og jeg er 4 måneder gammel.
Jeg ble født i Sverige noen mil utenfor Gøteborg den 20.9.05. Vi var 5 i kullet, det var bare 3 av oss som var brun sobel (men veldig lys) som mamma'n vår. Etter som de sier er dette en farge som er litt uvanlig/sjelden for finsklapphund å være?

Jeg kom til Norge da jeg var 8 uker, da var jeg id-merket og vaksinert, og klar til å reise fra matmor. De nye eierne mine bor i Midt Norge og er en familie på 5. Hun lette her i Norge for å finne en valp, men heldig for meg var det ingen kull akkurat da hun ønsket seg en valp.

Min nye matmor har nå sendt papirene for å registrere meg i NKK her i Norge, skjønt jeg var bare registrert i Sverige. Hun er blitt medlem i lapphundklubben, og blir sikkert en ivrig deltager i diskusjonsgruppen. Tror hun har høye ambisjoner om meg, og ønsker vel snart å få vist meg frem på utstilling, men først må vi få papirene fra NKK.

På gjensyn
Simo

Uke 51, 2005: Ukens sjarmør - Ludvik

Siv Petra Grotle skriver:

Hei, vi er så heldige å vere eigar av ein finsk lapphund. Den heiter Ludvik og vart fire år i november.
Vi er ein familie med tre barn på 11, 13 og 17 år og vi kosar oss ilag med Ludvik. Han er ein roleg kar som aldri finn på noko tull. Oppfører seg veldig bra og gøyr ikkje på nokon eller hoppar opp. Har stor tolmod med barn. Han er noko skvetten/ reservert men har aldri vist noko agressivt i pressa situasjonar.

Vi går mykje tur og Ludvik likar godt å komme på fjellet. Her vi bur, i Bremanger i Sogn og Fjordane, er det mykje natur rundt oss med tre sauebønder til nabo. Sauene får gå i fred, og Luvik går mykje utan band her heime. Han stikk gjerne ein tur til naboen som er fiskarbonde. Der har dei som oftast eit fiskefat som Ludvik smakar i - bonden synest det er berre koseleg å få han på besøk.

Vi har hatt oss mange og lange turar på fjellet og då stortrivast både hund og familie - eller det er berre eg og hunden som er på tur. Vi var på påskeferie på Grotli i år. Det vart noko kaldt, så det vart ein del isklompar på labbane til Ludvik, stakkar, - så eg tok han med inn til tining på hotellet.
Vi har av og til med oss turkamerten til Ludvik, ein gammal border collie og dei to har det kjempekjekt ilag. Dei går lause i eit utmarksområde der det er laga kilometervis med traktorsti som vi går på. Ellers i området er det mykje skog - så her får hundane utfolde seg fritt.
Med andre ord så er finsk lapphund ein god turkamerat og koseklomp å ha!

Ønsker alle lapphundeigarar ei riktig god jul, - og ta godt vare på hunden på nyttårsafta!

Helsing Siv Petra Grotle, Bremanger

Høsten 2005: Ukens sjarmør - Lapprufsets Azzie

Trude Arnesen skriver:

Sender et skrytebilde av vår utrolige søte valp, Lapprufsets Azzie (Kaisa).
Hun er 5 mnd, men på bildet er hun ca 10 uker. Jeg har en presentasjon av henne i diskusjonsforumet, men kan ikke sette inn bilde da vi ikke har hjemmeside...

Kaisa har på et minimum av tid sneket seg inn som familiens muntrasjonsråd og selskapsdame. Både vi voksne og barna forventer at hun skal møte oss, både i døra og ved sengkanten på morningen.
Vi er av og til innom den lokale hundeklubben, men jeg føler meg litt utenfor, ser at flere har det som meg, så da tar jeg kontakt, til alle nybegynneres glede. Nå som Kaisa har blitt så stor regner vi med at hun er ferdig med den fasen hvor sosialiseringen er så viktig, vi møter andre mennesker og hunder på tur, men har også en fast lekekompis (tervuren) på besøk.
Jeg har aldri hørt så mye som et lite knurr fra damen, verken mot barn eller hunder.
Til høsten håper vi på et valpe/dressurkurs, det hadde vært morsomt for oss som er ny med hund.