Valper

Denne artikkelen er hentet fra HUNDESPORT nr. 4/1995, som er medlemsbladet til Norsk Kennelklubb. Teksten er skrevet av Anne Indergaard. Bildene er hentet fra eget arkiv.

I valpekjøp-tanker?

Jeg går ut fra som en selvfølge at før du kontakter noen av oppdretterne som annonserer i lokalpressen eller et herværende hundeblad, har du satt deg nøye inn i rasen eller rasene du er interessert i. Du har også kontaktet NKK eller raseklubben og fått oppgitt navn og adresse på oppdrettere i ditt distrikt. Vær imidlertid klar over at om en oppdretter og et kull står på raseklubbens valpeformidlingsliste, er det ikke nødvendigvis en kvalitetsgaranti. Det betyr bare at kullet og oppdretteren oppfyller minstekravene for å stå på klubbens liste. I noen klubber betyr det kun at oppdretteren er medlem. Hos andre at klubbens retningslinjer for avl er fulgt. Dersom det er en bestemt hund som har fått deg til å falle for en rase - en slik hund vil jeg også ha! - kan det være lurt å kontakte dens oppdretter. Hunder fra samme oppdretter har ofte noe til felles. Det samme gjelder med motsatt fortegn - undersøk også hvor problemhundene kommer fra!

Det er fremdeles viktig å bruke sin egen vurdering og se oppdretter og valper an. IKKE kjøp valp usett! Dersom du bor slik til at du ikke har anledning til å se valpene for du eventuelt henter den, få i alle fall en kjenning som har hunde-erfaring til å besiktige og vurdere kullet for deg. Men husk - en hund er ikke bare et produkt av avl - den blir også mye hva du gjør den til. Men oppdretterens arbeid setter grensene for hvor bra eller dårlig den kan bli for deg.

Hva skal du så spørre etter når du kontakter oppdretter? Jo - først og fremst faktaspørsmål. Spørsmål som krever svar basert på skjønn fra oppdretterens side har mindre verdi. Jeg skulle for eksempel like å se den som svarer at hundene deres er nervøse og liker ikke barn!

Du bør kjenne så mye til rasen på forhånd at du vet om det fins sunnhetsproblem i rasen. Det er viktig at oppdretter gjennom sitt valg av avlsdyr gjør sitt for at sjansene for at din valp skal utvikle arvelige sykdommer er så små som mulige. I raser hvor albue- og hofteleddsdysplasi er problem, skal alle avlsdyr være røntget og klubbens bekjempelsesesprogram fulgt. I raser hvor øyesykdommer fins, bør begge foreldredyr være øyenlyst. Selv de beste bekjempelsesprogram kan ikke garantere 100% at din valp vil være frisk, men sjansene for at du skal slippe hjertesorg er mye størrre hvis du kjøper valp etter friske foreldre.

Selv om du ikke er utstillingsinteressert, men bare ønsker deg en god kamerat, kan det være lurt å undersøke om foreldrene er premierte. Det gir en viss garanti for at din valp med tiden vil se noenlunde slik ut som det bildet du har falt for. Men ikke la deg blende av rosetter og sløyfer. Det er ikke sikkert at de beste utstillingshundene er de beste familiehundene.

Som første gangs hunde-eier ville jeg nok også være interessert i hvilken hjelp og oppfølging oppdretter kan gi. Er det for eksempel en pelsrase - vil du få hjelp med og instruks i pelsstell? Er oppdretter i stand til og villig til å stille opp med råd og dåd når det gjelder oppdragelse, slik at problemer kan unngås? Dersom oppdretter bor på en annen kant av landet - fins det en klubb der du bor som kan hjelpe deg?

Når du har snakket med oppdretter på telefon, gjør avtale om å komme og se valpene, uten å binde deg til å kjøpe. Hundeoppdrettere er som alle andre folk - noen har et pent hjem, andre ikke. Noen er umiddelbart likendes, andre ikke. Men husk - det er ikke dem du skal kjøpe, det er eventuelt en valp. Så det du må vurdere er hvordan valpene har det og trives med sin eier.
For det første - er det rent og ordentlig inne hos valpene? Valper tisser og bæsjer i ett sett, så det er ikke til å unngå at det kan være en og annen dammen. men er det helt nye dammer og bæsjer, etter har de gått og tråkket i det en stund? Lukter det gammel urin? Lukt er ikke til å unngå hos et valpekull, men det er forskjell på lukten der det blir holdt rent, og der urin får trekke inn i gulvbelegg og vegger! Har valpene dagslys og frisk luft der de bor, og har de muligheter til å komme ut når været tillater det? Bakterier og sykdommer trives mye dårligere i et rent miljø, og solskinn og frisk luft er gode desinfiseringsmidler. Har valpen det rent, lyst og luftig, vil den ha økt motstandskraft.

Bor valpene slik at de har mulighet for kontakt med folk og dyr, eller er de stuet vekk langt unna alt som skjer i huset? Fra valpene er 3 uker gamle skjer en preging og sosialisering som former deres forhold til verden rundt seg - alle positive opplevelser med mennesker, hunder, unger og vanlige husholdslyder i denne perioden gjør at de lettere takler tilværelsen senere i livet. Dersom du har barn, er del viktig at valpen også har hatt positive opplevelser med små mennesker.
Bor valpene sammen med mora, eller er mora skilt fra valpene? Dersom det er flere hunder i huset - har de også omgang med valpene? Omgang med voksne hunder lærer valpene hundespråk. De lærer å underkaste seg en sjef, og de lærer å lære for å si det svært forenklet. Dette var litt om hva du skal se etter i miljøet valpen vokser til i.

Så kommer vi til sakens kjerne - hunden selv.
Før du begynner å se på og vurdere valpene, ta deg god tid til å hilse på mora og eventuelt faren og andre slektninger som måtte finnes i huset. Alle valper er nemlig søte. Det er de voksne slektningene som kan gi deg et bilde av hva du vil kunne vente valpen utvikler seg til. Er de voksne tillitsfulle? Rasetypiske? Velstelt og trivelige? Dersom de voksne hundene virker sky eller aggressive, ville jeg ikke vært interessert i å gå videre. Unntak er raser hvor det står i standarden at de vil være reserverte overfor fremmede. Der vil deres oppførsel overfor eieren kunne være en pekepinn på hva du kan forvente deg av valpen.

Er du fornøyd med hva du ser av de voksne hundene, går du videre og hilser på valpene. Sunne, velsosialiserte valper kommer strømmende for å hilse på alle fremmede. Unntak kan være om de akkurat har spist og er sovnet, ta deg da tid til å vente til de er klare til ny dyst. Men for all del, ikke gjør den feilen at du faller for valper som ser triste og sørgmodige ut. De kan være syke, eller ha et dårlig gemytt. Uansett grunn - du kan vente deg mer problem enn gleder ved å la morsfølelsen ta overhånd. På den annen side er det heller ikke sikkert at den største, sterkeste og tøffeste valpen i kullet er den rette for en førstegangs hundeeier som skal ha en kamerat og familiehund. Den kan bli for mye av en håndfull, vant som den er til å være sjef i valpekassen!

Så er det tid for å ta opp og undersøke valpene. Er pelsen ren og flokefri? Er klørne kortklipte? En valp som er vant til å bli stelt fra den er liten blir mye enklere å håndtere når den vokser til. En sunn og blank pels er også tegn på helse og velvære (men husk på; valpepels vil aldri ha den glansen som en voksen). Er valpen god og rund? Valper skal være lubne og faste i kroppen. De skal virke tunge i forhold til størrelsen når du løfter dem. De skal ha noe å vokse på, og noe å tære på i tilfelle sykdom. Men en stor mage er ikke det samme som at valpen er i godt hold. Det kan være tegn på at den får mye, men lite næringsrik kost, eller at den er full i mark. Undersøk om tispen ble gitt kur mot innvollsparasitter før og under drektigheten, og at valpene er regelmessig behandlet.

Virker valpen frisk? Er øynene klare og blanke, uten puss i øyenkroken? Er ørene rene og ikke røde og irriterte? Er kjønnsåpningene rene og tørre? Er den uten utslett på den nakne magehuden? Er bittet korrekt for alderen eller standarden? Grove bittfeil kan føre til andre problem enn bare diskvalifisering i utstillingsringen.

Hva følger med valpen når den leveres? Minstekrav bør være helseattest fra veterinær, parvovaksine ved 7 ukers alder, foringsliste og litt av det fóret den er vant til, råd om stell og oppdragelse, registrering i NKK samt kjøpeavtale. Valpen må være minst 7-8 uker gammel.

Først når du er fornøyd på alle disse punkter kan du sette deg ned og diskutere kjøp av valp. Det er viktig i en sånn sammenheng ikke å la seg diktere av hjertet, men å bruke hjernen. Alle valper er søte, og uansett hvilken man kjøper, blir man like glad i den. Hvorfor da ikke bruke tid på å finne den valpen som vil gi en mest glede og minst sorger og bekymringer gjennom livet? I Norge er det slik at du betaler like mye for en valp med dårlig start i livet som en som leveres deg med de beste forutsetninger for å bli alt det du drømmer om, for din hund og deg!

HUNDESPORT 4/95

Til toppen av siden